Åge og Sivert opptrer sammen

Skal opptre sammen 26. august i Stavanger.
Sivert Høyen og Åge Aleksandersen

Det er i forbindelse med en gratiskonsert i Stavanger 26. august de to rockerne skal dele scene, skriver Aftenbladet.
Konserten markerer avslutningen på årets ONS – Offshore Northern Seas. Åge Aleksandersen og Sambandet avslutter sin norgesturne i Stavanger denne kvelden, og har med seg en ikke ukjent gjesteartist i Sivert Høyem.

Flere opptredener sammen
Dette vil ikke være første gang Åge Aleksandersen og Sivert Høyem opptrer sammen. De har flere ganger stått på scenen som gjesteartister for hverandre.
I mars 2007 sto de sammen på scenen for første gang, under Namsos Rockefestival. Åge Aleksandersen var da gjesteartist for Høyem og hans band og framførte Prudence-låten «14 Pages» samt Bob Dylan-klassikeren «Positively 4th Street», skriver Aftenbladet.

Skryter av hverandre
Høyem sa dette dette om sin noe eldre kollega til Trønderavisa i 2009:
– Jeg har vokst opp med trøndersk musikk og Prudence ligger mitt hjerte nærmest. Som liten hadde jeg alltid med meg en kassett der jeg hadde samlet det beste fra trønderrocken. En av låtene der var «14 Pages».
Lurer du på hvordan Sivert Høyem og Åge Aleksandersen hører ut sammen? Se video her:
Aleksandersen skrøt også av sin yngre musikkollega:
– Jeg har flere Madrugada og Sivert Høyem-plater som jeg jevnlig spiller. Musikken er veldig karakteristisk dramatisk og vakker. Den gjør meg urolig – en egenskap jeg liker at musikk har.

Gisle Forland – NRK

Turnelivet en underlig affære

Turnelivet er en underlig affære,
Jeg blir ofte spurt om hvordan vi greier å holde ut.
Om vi ikke blir lei osv.
Her kommer en liten hilsen og stemningsrapport fra meg og Sambandet til alle der ute.

Åge blogg

Nattdans…
Det er om natten det skjer.
Vi  raser gjennom vinternatt, sommernatt, svart natt, lys natt. Romskipet har mistet all kontakt med jorden, det går mot en ukontrollert landing.
Vi omfavner hverandre med ord, vi lyver, vi skryter, vi er seierherrene, den ensomme rytter, de ville horder, et taterfølge.
Vi erobret frihet, vi er fanger, en testosteronflodbølge hevet over alle lover, uovervinnelige, langt fra det trivielle, ingen kan nå oss.
Vi lever i drømmen, befridd fra barndommens fengsel, havarerte samliv og ekteskap. Vi forteller historier, latteren danser, legger myke tepper over  våre sår, tårer og fortvilelse. Forsterker glede og vennskap, alt er tillatt, ingen stengsler ingenting fortrenges.
Vi skjærer dypt, nådeløst, sannheten svir, ensomme i flokk er vi som alle andre med våre sorte belter i selvbedrag.
Barnetro, fedre som ble borte, mødre som var der, som ble sviktet, alle har vi vår historie, skjulte for omverdenen, gitt i åpenhet og tillit til hverandre.
Den virkelige verden kommer på besøk gjennom skingrende plastdingser.
Det hviskes ømme ord som kjemper seg fram gjennom mobilnettets skurrende landskap.
Noen telefoner har vært stille lenge nå. Blanke blikk møtes i forståelse. Ord om lengsel, tanker om det som var, om det som kunne ha vært. Vi  deler vår kjærlighet til våre barn, barnebarn, kjærester, hustruer. De blir dronninger, prinsesser, prinser, og konger. Når farer truer dem blir vi en samlet enhet klare til å gå i krigen , mot plapprerne, baksnakkelsene, hviskerne, spyttslikkerne, de nådeløse overskriftene.
Når dagen innhenter oss falmer storheten og vi innser  at vi også er maktesløse og sårbare, at vi bare kan lindre og gi trøst…

Vi priser de vennlige ansiktene, gleden, varmen som strømmer i mot oss, over  å være elsket, beundret, i sekunder, minutter. Timer av helhet, forskjønnet av digitale spotlights, lenket fast til troen på vår egen fortreffelighet.

Jeg reiser med tiden, og er der igjen, kveld etter kveld, tilbake til den første konserten, en gang for lenge, lenge siden.
Denne besettende følelsen: Jeg er noe, jeg er noen, noen bryr seg om meg, jeg får til noe, jeg lykkes, jeg synger bort alle nederlag, ingen redsel, ingen skygger er her. Bak sangen ligger livet, historien, om det vonde, det vakre, sorgen og gleden.
Jeg er som dere og det forstår dere.
I nattdansen deler vi alt, ingen ord  er nødvendige,
Alle nøkler kastet, alle bruer brent, point of no return, stødig mot stupet.

åge

Tiårets låt

Adresseavisens UtAwards-priser ble lørdag 30 januar arrangert for tiende år. I anledning jubiléet hadde juryen satt opp kåringen av tiårets trønderske låt. Alkymisten fikk flest stemmer foran «Råne» av hiphop-gruppa Fremmed Rase og Gåtes «Bendik og Årolilja».

UT awards

Husker du hvordan det var å motta prisen Åge? – Nei, æ gjør da itj det.

–Men det var stor stas selvfølgelig. Dette var på mange måte begynnelsen på nykarrieren min, det. Og så var det jo artig å være med på showet. Så mye ungt.
Selve øyeblikket på scenen ligger for dypt begravd i trønderrockerens milliarder av hjerneceller til å dukke opp til overflaten under en telefonsamtale. Men året 2005 er sterkt forankret i Åges bevissthet. Comebackåret. «To skritt frem». Vi andre husker også hvordan låta «Rød Løper» skapte furore med sitt dårlig skjulte spark til daværende kulturminister Trond Giske, samme mann som delte ut pris til Åge for årets trønderske artist. For mottakeren skapte ikke det noen spesiell spenning.

Trond tåler en støyt
–Jo, men han tåler en støyt altså. Det gjør’n. Pluss at jeg aldri har hevda at jeg sang om han heller. Alle andre hevda det. Jeg sa ikke mer enn jeg gjorde i teksten, bedyrer Åge som opp gjennom åra har fått et uttall priser.
–Blir man litt blasert?
–Nei! Et klapp på skuldra er mye bedre enn et spark i skrittet, som jeg liker å si.
–Hvordan opplever du festene på Ut-Awards?
–For en kar som meg som stort sett pusler alene er det artig å møte andre musikere. Mingle litt. Det er koselig det.
–Koselig?
–Bare det ikke blir for mye, det er skummelt.
–Hvordan da?
–Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det er noe med min sjølvalgte tilværelse jeg trives godt med. Men derfor er Ut-Awards en bra greie for å komme seg ut.

Skriver på Hurtigruta
Den siste tiden har Åge tilbrakt på Hurtigruta, der låtskrivinga har skutt god fart. Han ser framover nå, og ler rått når vi prøver å lure ut noen gamle nachspielhistorier fra Ut-Awards.
–Det er ingen ting jeg vil fortelle til deg nei, hehe.Til sin store glede har han fanget opp at «Alkymisten» er nominert til tiårets beste trønderske låt.
–Det er virkelig stor stas.
–Er det ekstra gjevt å vinne pris når det er publikum som har stemt?
–Ja, jeg vil si det. I utgangspunkt er jeg skeptisk til de som har som jobb å synse.Så får vi se hva som hva som skjer under Ut-Awards-utdelingene. Åge er klar på at det å være nominert, sitte i salen og vente – for så ikke å vinne – slettes ikke er noe høydepunkt.
–Det er ikke noe artig nei. Men jeg vil tro alle de nominerte synes det er veldig bra å bli regnet med. Det er helt suverent i seg sjøl. Men å sitte der og glise, være kjempeglad for å bli nummer to, det tror jeg alle skjønner ikke er så artig. Derfor får man skynde seg og glede seg så lenge man er nominert.

Audun Hoem Hagen – Adressa
Jan Petter Søraa – Foto