Publikumsrekord med Åge

Åge og Sambandet sørget for publikumsrekord og god stemning når de var sisteband ut i storteltet på Alta Soul & Blues festival.
Alta Bluesfestival

– Jeg satt akkurat og snakket med Åge. Han sa det var helt rått å spille. Det er sjeldent han møter et så åpent publikum, som kan tekstene og som ikke er for fulle, sier festivalgeneral Stig Anton Eliassen.

Bruce Aleksandersen?
Og så mange publikummere som det var klokken tolv har det aldri før vært under konsert i storteltet på Alta Soul & Blues festival.
– Dette er noe av det beste Finnmark har sett, sier Stig Anton Eliassen før han sammenligner Åge Aleksandersen med Bruce Springsteen.
– Jeg har vært på mange konserter, deriblant med Bruce Springsteen. Jeg har ingen problemer med å si at Åge er Norges svar på Springsteen.

Førstedivisjon
Eliassen sørget for at publikum var klare over at de hadde satt bluesrekord i antall hoder før Åge tok over og sørget for resten. I to timer og sytten minutter spilte Åge Aleksandersen og Sambandet uten pause for et ekstatisk publikum.
– Jeg har aldri sett så mange glade folk på en gang, og med mellom 1600 og 1800 publikummere så har vi også satt en ny rekord for Alta Soul & Blues. Nå kan vi sammenligne oss med de andre festivalene, vi er i førstedivisjon, sier Eliassen.

Og i førstedivisjon er allsang til trønderrock noe publikum kan.

Teks/Foto: Tanya Minina – Finnmark Dagblad

FANTASTISK TURNESTART FOR ÅGE ALEKSANDERSEN OG SAMBANDET!

Aagecatwover

ALLSANG, TRAMPEKLAPP OG EVENTYRLIG STEMNING. PRESSE OG PUBLIKUM JUBLER.
Tromsø kokte i går kveld. Folk sto som sild i tønne.
Et totalt utsolgt konsertsted tok i mot Åge og Sambandet med ovasjoner.
I nesten 2 og en halv time holdt de koken. Svetten silte av både publikum og musikere.
Åge og Sambandet er på veien igjen. I toppform !!

Skjalgbjoern

Noen forhold varer livet ut

Norvegia-reklamens budskap slo inn med full tyngde 16. mai. På selve dagen for Florøs 150 års jubileum, ble rockeren som byen elsker, tatt imot av innpå 3 000 tilhørere. Florø

Det sier mye om Aleksandersens posisjon når et oljefirma ser verdien av å gi byen og dens innbyggere en gratis rockekonsert i jubileumsgave. GdF Suez med Oddvar Aarberg i spissen har etablert seg i Florø og overtar operatøransvar på Gjøa-feltet. Når den kommunale jubileumsgeneral Edvin Helgheim gikk på scenen foran folkehavet og introduserte dette som ”høgdepunktet i jubileumsfeiringen” var sponsorsuksessen allerede et faktum.

Heftig og begeistret
Med kaldt regn piskende inn fra havet, dundret Sambandet i gang med ”Min dag”… Deretter fulgte en hitparade få – om noen – norske rockere kan fremvise maken til. På en utendørs, alkoholfri ettermiddagskonsert med fire generasjoner blant publikum – kjøres knallhardt tempo. Bass, trommer og tangenter dunker ut presisjon og ryggrad i forestillingen. Her er knapt et hvileskjær, og ny låt telles opp nesten før forgjengeren ebber ut. Profesjonaliteten på scene, lyd, lys og i kulissene er både påfallende og imponerende.

Samtidig som regien er stram – er dette et show både med høy sjarmfaktor og mange visuelle snaddereffekter. Åge er definitivt the boss – og står for all verbal kommunikasjon ut mot publikum. Men på scenen gis det plass til solo-opptredener som gir showet uforutsigbarhet og nerve. Saksofonisten Bjørn Røstad kan langt mer enn å sjarmere damene gjennom elegante dansetrinn. Skjalg Raaen plukker vilt og fascinerende fra tallrike gitarhelter; visuelt, fysisk og med sterk tilstedeværelse. På motsatt side av scenen står Gunnar Pedersen – som han har gjort det de siste 30 år – med stoisk ro og en sofistikert spillestil – og som på klassikeren ”Barnatro” kan få tårer til å falle som regn.

Vått, vakkert og samstemt
Hitlisten brytes noen ganger opp av sanger som ikke alltid er gjengangere på settlistene. Dette gir en snedig effekt. Litt uventet, litt utfordrende og en liten hilsen til blodfansen som har vært med gjennom alle årene. ”Hvis du rekke ut en hånd” og ”Mitt land, mitt land” fungerte begge utmerket. Den siste svært Ulf Lundellsk i form og oppbygging, selvsagt da med mye tekst, drama og ambisjoner. Der Åge de siste årene har skåret tekstene inn til beinet – viser denne sangen at han også behersker det motsatte. Og trygt kan gjenta det.

Publikum responderer, og det bølger velvilje og begeistring fra publikum og til scene. Og tilbake igjen. Åge forsøker å blåse varme i fingrene, det er pluss ni i luften, regnet pisker og det må kostes vann ned fra scenegulvet… Ingen går hjem.
– Æ e imponert over dokk, lyder det brått. Gjensidig beundring… Det er sånne konsertøyeblikk – med anstrøk av det personlige – som huskes.

Status quo

Tom Gjelsvik – Florø
David E. Antonsen (Foto) -Firdaposten