Turnelivet en underlig affære

Turnelivet er en underlig affære,
Jeg blir ofte spurt om hvordan vi greier å holde ut.
Om vi ikke blir lei osv.
Her kommer en liten hilsen og stemningsrapport fra meg og Sambandet til alle der ute.

Åge blogg

Nattdans…
Det er om natten det skjer.
Vi  raser gjennom vinternatt, sommernatt, svart natt, lys natt. Romskipet har mistet all kontakt med jorden, det går mot en ukontrollert landing.
Vi omfavner hverandre med ord, vi lyver, vi skryter, vi er seierherrene, den ensomme rytter, de ville horder, et taterfølge.
Vi erobret frihet, vi er fanger, en testosteronflodbølge hevet over alle lover, uovervinnelige, langt fra det trivielle, ingen kan nå oss.
Vi lever i drømmen, befridd fra barndommens fengsel, havarerte samliv og ekteskap. Vi forteller historier, latteren danser, legger myke tepper over  våre sår, tårer og fortvilelse. Forsterker glede og vennskap, alt er tillatt, ingen stengsler ingenting fortrenges.
Vi skjærer dypt, nådeløst, sannheten svir, ensomme i flokk er vi som alle andre med våre sorte belter i selvbedrag.
Barnetro, fedre som ble borte, mødre som var der, som ble sviktet, alle har vi vår historie, skjulte for omverdenen, gitt i åpenhet og tillit til hverandre.
Den virkelige verden kommer på besøk gjennom skingrende plastdingser.
Det hviskes ømme ord som kjemper seg fram gjennom mobilnettets skurrende landskap.
Noen telefoner har vært stille lenge nå. Blanke blikk møtes i forståelse. Ord om lengsel, tanker om det som var, om det som kunne ha vært. Vi  deler vår kjærlighet til våre barn, barnebarn, kjærester, hustruer. De blir dronninger, prinsesser, prinser, og konger. Når farer truer dem blir vi en samlet enhet klare til å gå i krigen , mot plapprerne, baksnakkelsene, hviskerne, spyttslikkerne, de nådeløse overskriftene.
Når dagen innhenter oss falmer storheten og vi innser  at vi også er maktesløse og sårbare, at vi bare kan lindre og gi trøst…

Vi priser de vennlige ansiktene, gleden, varmen som strømmer i mot oss, over  å være elsket, beundret, i sekunder, minutter. Timer av helhet, forskjønnet av digitale spotlights, lenket fast til troen på vår egen fortreffelighet.

Jeg reiser med tiden, og er der igjen, kveld etter kveld, tilbake til den første konserten, en gang for lenge, lenge siden.
Denne besettende følelsen: Jeg er noe, jeg er noen, noen bryr seg om meg, jeg får til noe, jeg lykkes, jeg synger bort alle nederlag, ingen redsel, ingen skygger er her. Bak sangen ligger livet, historien, om det vonde, det vakre, sorgen og gleden.
Jeg er som dere og det forstår dere.
I nattdansen deler vi alt, ingen ord  er nødvendige,
Alle nøkler kastet, alle bruer brent, point of no return, stødig mot stupet.

åge